Om meg

 
 
En kortfattet CV      
            

Eva Johanne Stensrud

Født 1959, på Hamar

Vokste oppe i Bekkelaget, nord i Stange kommune, på grensen til Hamar

Dessverre døde far altfor tidlig, da jeg var tolv

Etter gymnaset(1975 - 78) fikk jeg en sønn(1979), Ole Jørgen, min store stolthet og glede, med Jan, min barndomskjæreste

Fra 1979 - 1983 tok jeg lærerskolen med et ekstra år musikk

1983 - 1984 jobbet jeg på spesialskole for psykisk utviklingshemmede på Helgøya

Flyttet til Oslo i 1984, tok mellomfag og hovedfag i engelsk(1987). Skrev hovedoppgave om det overnaturliges rolle i Fay Weldons forfatterskap, tok hovedemner i moderne britisk litteratur og kanadiske forfattere.

Ved siden av studiene jobbet jeg som ekstravakt ved psykiatrisk akutt-avdeling ved Ullevål sykehus.

Samme år flyttet jeg til Nesodden og fikk jobb ved Nesodden videregående skole, i engelsk og musikk. Fra 1994 og til jeg sluttet i 2003 var jeg seksjonsleder for fremmedspråk ved skolen.

Jobbet med å integrere bruk av IKT i undervisningen siden 1999, da skolen startet arbeidet med med å gi alle våre elever bærbare og trådløse PC’er.

Var dirigent i fire år for Nesodden Sosialistiske kor. Synger(gjorde det før, i hvert fall).

I 1994 flyttet jeg sammen med Jon. Vi giftet oss i 1999.

Fritidssysler(det jeg drev med den gangen jeg hadde fritid): Hagearbeid, hundedressur, data, sang, lesing, oppussing av heimen, turer i skog og mark, sangdiktning for slekt og venner.

 

Litt mer personlig

Jeg regner meg som et privilegert menneske. Barndommen min var lykkelig, jeg var omgitt av en stor slekt som brydde seg om meg, jeg vokste opp i uskyld og fikk lov til å utvikle fantasien min. Mor leste for meg, kveld etter kveld. Til slutt lærte jeg det selv, av å sitte sammen med henne og se i bøkene. Da var jeg fire eller fem. Siden leste jeg ut barnebiblioteket på Hamar, måtte få lånekort på voksenbiblioteket selv om jeg ikke var gammel nok, begynte etter hvert å skrive selv. Sammen med barndomsvenninne Hanne diktet vi intervjuer med filmanmeldere(særlig en vi kalte Flatnebb, og lo like godt av navnet hver gang), vi tok opp intervjuer på bånd, skrev spøkelseshistorier, fortellinger til klassefester.

 

Vårt eget stilbyrå

I løpet av barneskolen og ungdomsskolen ble jeg en kløpper til å skrive stil, og pengeglade som vi var, begynte venninne Hanne og jeg stilbyrå. Fem kroner for G, ti kroner for Meget. Penga tilbake hvis karakteren var dårligere enn G. Det skjedde bare en gang, og var tilsiktet, for han vi skrev for pleide å få NG. Han ble padde sur. Vi skrev spøkelseshistorier, det var favorittemaet.
Da jeg begynte på gymnaset og fortsatte spøkelseshistoriene, fikk jeg rask og grei tilbakemelding av min utmerkede norsklærer, Harald Hellum: ”Dette passer ikke på gymnaset, men prøv å sende det til et ukeblad. Du får ingen karakter på denne stilen, Eva.” Kommentaren har jeg forkortet, den var på en halv side, men innholdet var som beskrevet. Jeg bet tenna sammen og lærte meg å skrive resonnerende(faktabaserte) stiler.
For noen år siden traff jeg Harald på en konferanse for skoleledere, hvor jeg holdt foredrag om IKT i skolen. Da fortalte jeg ham at jeg husket dette. ”Var jeg virkelig så fæl,” spurte han. ”Det gjør ikke noe,” svarte jeg. ”For det var bare et lite mellomspill på fem og tjue år. Nå er jeg tilbake i spøkelseshistoriene mine igjen.”

 

Det å få manus tilbake fra konsulenter lærte meg at uansett hvor dårlig en oppgave jeg fikk tilbake fra elevene mine er, skulle jeg alltid si noe positivt om arbeidet. Det skal en stjerne til, et utropstegn, et ”dette var bra!” Når konsulent Bjørg eller Ragnhild skriver ”her gråter jeg”, eller ”Så fint!” er jeg lykkelig, selv om jeg må skrive tjue sider om igjen. Det ville jeg at elevene mine skulle være også. Men hvordan jeg skulle få dem til å skrive om igjen, visste jeg ikke helt. For meg var gulroten der. For dem var det annerledes. Ambisjonen om gode karakterer er ikke drivkraft sterk nok. Motivasjonen må komme innenfra.

Jeg savner skolejobben min og elevene, men friheten er vidunderlig - selv om den også er krevende.  Jeg måtte ta et valg, og det ble å skrive på heltid.

Hvorfor er det mange lærere som er blitt forfattere? Har yrkene noe felles? Det tror jeg bestemt, nemlig:

 

1) Gleden ved formidling, å ha noen å gi noe til

2) Det kreative

3) Planleggingen - det systematiske. Hvis jeg gjør dette, hva skjer da? Vil dette grepet bli vellykket? Vil dette opplegget gå hjem?

4) Hardt og målrettet arbeid - følelsen av at ”i dag har jeg gjort en god jobb”, hvorvidt det betyr at elevene så noenlunde fornøyde ut, eller at jeg har skrevet noe som setter meg i godt humør.

 Planlegging og synopsis

Alle mine bøker er planlagt i ganske stor detalj før jeg begynner å skrive. Når jeg er ferdig med å tenke ut hva boken skal inneholde, sender jeg synopsis til konsulent Bjørg, redaktør Ann-Louis til godkjenning. Slik sikrer vi oss at ikke serien setter av gårde i en retning vi ikke ønsker den skal bevege seg. Synopsis er planlegging ned på kapittel-nivå. (En kan godt si at et synopsis er et sammendrag av en bok som ikke er skrevet ennå.) Jeg skriver noen linjer, noen ganger en halv eller trekvart side, om hva som skal skje i kapitlet. Det er sjelden konsulenter og redaktører har noe å utsette på synopsis. Men det er en trygghet for meg å vite at vi er flere om å vurdere planleggingen.

Etter hvert er jeg blitt flink til å holde meg til synopsis. Dette er nok noe som kommer med øvelse, for jeg var ikke flink til å begynne med.

 

Utsikten fra skrivevinduet mitt en novembermorgen:

 

 Slik arbeider jeg:

Starter alltid dagen med en lang, god tur i skogen eller på småveier. Da våkner jeg!

Jeg begynner å skrive rundt klokken 9 om morgenen. Skrur på PC’en, ber om at det heller ikke i dag er noe som feiler den lille sorte boksen, setter meg godt til rette foran vinduet mitt.

Deretter – hvis det er gått en dag eller to siden jeg skrev - leser jeg synopsis.

Vanligvis tar det ikke langt tid før jeg er i gang med skrivingen. Noen ganger glir avsnittene og dialogene lett, andre ganger tråkler jeg med hver eneste setning. Av og til slår jeg opp i en kildebok for å sjekke hvordan en handling ble utført, eller hvor en ting skulle plasseres, eller annet. Finner jeg det ikke noe sted, ringer jeg en sjelden gang i blant til Ragnhild Nyhus, en av konsulentene mine.

Vanligvis tar jeg pause rundt tolv, spiser litt, koker meg mer te – prøver ikke å drikke for mye kaffe mens jeg sitter der – og leser avisen eller tar noen telefoner. Pausen er sjelden lenger enn ett kvarter. Mens jeg skriver, må jeg av og til passe på å strekke litt på kroppen, eller reise meg og tøye ut. Jeg har problemer med stive skuldre og musearm, og har måttet ty til akupunktur når det har stått på som verst.

Skrivedagen min slutter som regel rundt tre. Jeg prøver å få trent på helsestudio minst to ganger i uka, det forebygger muskelsmerter, har jeg funnet ut.

Jeg skriver aldri om kvelden, men ofte noen timer både lørdag og søndag. Etter at jeg sluttet som lærer, tar jeg fri i helgene, prøver å leve så normalt som mulig.

 

Hva slags egenskaper må en forfatter ha?

Et grunnleggende skrivetalent, sansen for musikaliteten i språket

Kreativitet og originalitet

Et indre driv som trekker deg mot PC’en eller blokka

    

Ellers er det en fordel med:

Et godt ordforråd, sikkerhet i det formelle

Å kunne ha tid til å kjede seg, for derigjennom å utvikle kreativitet

En viss evne til å disiplinere seg. En forfatter skriver som oftest når hun er edru og hjemme hos seg selv, ikke full eller på kafé - å vente på inspirasjon er det få som får noe ut av

 

Hva kan du gjøre for å realisere drømmen din?

¨      Les, les og les - alle slags forfattere - legg merke til hvordan de tegner menneskene, utvikler historien, fortellermåten, synsvinkelen og alt det andre du kjedet deg med på videregående

¨      Stjel hemningsløst - skriv ned gode setninger, uttrykk, beskrivelser, ikke for å utgi det for ditt eget, men for å huske hva du opplevde som godt

¨      Skriv så mye du kan, få venner og bekjente til å lese det du har skrevet, be om kommentarer(men vær klar over at venner ofte er redd for å såre, og at de derved ofte ikke blir så konstruktive som man kunne ønske seg)

¨      Ha alltid med deg en notisbok i veska eller på baklomma. Ideer kan komme - gjør det faktisk som oftest når du står i kassakø eller kjører til jobben. Og ideer er flyktige. Får du dem ikke ned i tide, oppløser de seg.

¨      Se på folk rundt deg. Lytt til historiene deres. Ofte overgår livet diktningen.

¨      Husk at det ikke finnes noe slikt som alminnelige folk. Tenk på hva som kan skjule seg bak et vanlig utseende - tenk på Tomas Quick.

¨      Gå løs på oppgaven med det for øyet at det du skriver skal gis ut. Tenk på

ett spesielt menneske du ser for deg som leser!

 

Les bøker om det å skrive. Et par tips på engelsk:

 

How to be a damn good writer, av James Frey

On Writing av Steven King.

 

Personlig foretrekker jeg den første, men King har også gode råd å komme med. Når det gjelder å stille opp og signere bøker, ville jeg imidlertid ha vært en smule betenkt, var jeg ham!

 

 


 

Hva leser jeg selv?

Krim!

Jeg sluker krim av alle kategorier. Finnes ikke bedre avslapning for meg enn en god krim! Favoritter er Lisa Marklund, Elisabeth George, Minette Walters, Patricia Cornwell, Karin Fossum og Unni Lindell. Liker også Hening Mankell, Jan Guillou og Anne Holt.

Ellers elsker jeg David Lodge, E.M. Forster (The Magus), D.H. Lawrence, (Sons and Lovers, Lady Chatterleys Lover), Margaret Laurence(The Diviners), Margaret Atwood(Cat’s Eye, Surfacing), Alice Munroe (The Lives of Girls and Women), Anne Marie MacDonald (Understrømmer)

 

Hva skaper en god historie?

For meg:

Historien er medrivende, man får lyst til å lese videre. Hovedpersonene er troverdige og har appell(gjennom sin ondskap, sin intelligens, sin godhet, sin originalitet osv.). Hovedpersonene er alfa og omega. Tror man ikke på dem, er boka død. Vi som lesere skal føle med dem, for dem, imot dem. De skal engasjere oss. Det er ikke alltid nødvendig med identifikasjon, men de skal ikke være totalt ubegripelige for oss heller. Noen knagger må vi finne. Vi må forstå hvorfor de handler som de gjør.

 

Konflikten må også fange vår interesse, vår nysgjerrighet. Hvorfor sa hun det til ham? Hva ligger bak her? Hvordan skal dette gå? Det må være spennende! Jeg gidder ikke lese en bok som skildrer en tur til supermarkedet i detalj! (Det vil si, det finnes nok en og annen forfatter som kunne ha laget en vanvittig historie ut av det også! Stephen King, for eksempel!)

 

Språket må være fritt for klisjeer, flytende, rytmisk og musikalsk. Er språket dårlig, legger jeg øyeblikkelig boka fra meg. Det finnes så mange velskrevne bøker i verden. Hvorfor skal jeg kaste bort tiden på dem som ikke er det?

 

Smaken og baken – er definitivt delt!

 

 

 

 


Favorittsanger

  1. 1.Claire de Lune


Favorittkoblinger